Et lite stykke magi på Tranøy

Et eventyr i nord – med kunst, midnattssol og menneskemøter

En helg med rytme og ro

Det føltes som en samklang – mellom det indre og det ytre, mellom kunst og natur. En helg hvor både stillhet og liv fikk puste samtidig. Jeg fikk stille ut sammen med fire sterke og særegne kunstnere: Per Fronth, Jan Olav Forberg, Kjersti Johannessen og Ingunn Dahlin. Å dele rom med dem på Galleri Tranøy i Nordland gjorde inntrykk – ikke bare som kunstner, men som menneske.

«Alt e her, og alt ska dø.
Men en liten tone kan bli igjen.»
– Ola Bremnes

Her ser du en video som fanger stemingen fra helgen: Få en følelse av helgens eventyr!

Landskapet som gjør noe med deg

Tranøy er ikke bare vakkert – det er ærlig. Et sted der været snakker rett inn i kroppen, og horisonten åpner seg uten å be om lov. Her finnes en stillhet som ikke er tom, men levende. Landskapet gjør deg mindre i kroppen og større i blikket. Det er som om noe i deg lander.

«Jeg elsker de store linjer i landskapet,
det vidt åpne rom hvor tanken kan fare ut og inn uten å støte an.»
– Knut Hamsun

Å se nord gjennom andres øyne

Jeg reiste sammen med min gode kollega og medreisende Ingebjørg, og med flere som aldri før hadde vært i Nord-Norge. Å oppleve dette sammen – å se det kjente gjennom andres undring – ble en påminnelse om hvorfor vi reiser. Ikke bare for å oppdage noe nytt, men for å se det gamle på en ny måte. Midnattssolen la et slør av gull over havet og menneskene. Søvnen kjentes uviktig, som om natten hadde andre planer for oss.

«Det finnes ei natt der sola aldri går ned.
Den kalle vi for det som aldri tar slutt.»
– Tove Karoline Knutsen

En helg som levde i oss

Siri og Bjørn, som driver galleriet, hadde ikke bare kuratert en utstilling, de hadde skapt en ramme for noe levende. Kunst, konserter, samtaler og måltider smeltet sammen til én helhet. Det som skjedde på veggene var viktig, men det som skjedde mellom oss kanskje enda mer. En kveld danset vi om bord på en gammel valskute, under diskolys og nordnorske stjerner. Det var både overraskende og helt naturlig.

«Når vi dansa va vi vakker
Som om nån hadde åpna et vindu.»
– Moddi

Et sted som kjentes som hjemme

Vi bodde på Bankpaa, et lite hotell med fem rom – og desto mer sjel. Det var som å komme hjem til noen man ikke visste man hadde savnet. Morgenene startet med lukten av nytraktet kaffe, stillferdige samtaler og en ro som ikke trengte å forklares. Det ble et sted der dagene ikke bare begynte, men fikk mening.

«Å våkne langsomt i stillhet
e også en måte å bli funnet på.»
– Helge Stangnes

Møter som blir igjen

I løpet av helgen møtte jeg over 500 mennesker. Noen kom alene, andre med familie. Noen sa mye, andre ble bare stående i stillhet. Det som gjorde inntrykk var åpenheten. Blikk som møtte blikk, uten behov for forklaring. Jeg kjente meg både sett og fri – og kanskje er det da man tør å gi noe mer tilbake.

«Det finnes en ømhet i folket i nord.
Ei taus vissthet om at vi treng kvarandre.»
– Herbjørg Wassmo

Takk for et rom hvor kunsten kan puste

Kunst handler for meg om forbindelser. Ikke om å vise fram, men om å åpne. Når noen blir stående foran et bilde og lar stillheten vare, da skjer det noe ekte. Det er det jeg jobber for. Det er derfor jeg skaper.

Tusen takk til Galleri Tranøy for at dere ikke bare gir kunsten vegger å henge på, men luft å leve i. For at dere gir oss kunstnere rom til å være hele mennesker – og publikum muligheten til å bli berørt.

Jeg reiser hjem med ro i kroppen og nytt lys i blikket.

«Vi bær ei stille tru
på at det store e smått
og at det vakre e nært.»
– Tove Karoline Knutsen

– Björg

 

 

#GalleriTranøy #Utstillingsåpning #Kunstreise #Sjelspåfyll #Midnattssol #NordNorge #Kunstogmenneske #Takknemlighet #Samtidskunst #Kunstnerliv #Bankpaa #Kunstsommøtested #Lysogliv