God tur dit du drar

Beskrivelse

Tolli er i sin tenåringsfase, og jeg er i min fase hvor jeg langsomt må lære meg å gi slipp på han!

Han er på tur ut, og jeg elsker han så mye at hjertet holder på å revne av kjærlighet. Og kjenner savn etter gutten min, selv når han er der fysisk. Det er ikke så mange som snakker om det, så jeg var ikke forberedt på løsrivelsesfasen. Jeg var forberedt på følelsesutbrudd og grensesetting, men ikke på dette savnet i meg.

Jeg visste ikke hvor vondt det var. Jeg savner han skikkelig mye, og føler han allerede har reist
– selv om han er i huset!

Ankeret er tatt opp, ankeret som var forankret i alt det som har vært trygt og velkjent. Sakte drar han det opp fra hjemmet vårt, og alt det som har bundet han fast i barndommen. Han skal ut på eventyr og leve sitt eget liv. Jeg valgte å tegne en luftballong, fordi den minner meg om en sommerfugl som sakte flyr av gårde mens den vingler litt fra side til side. Litt usikker på den videre kursen, mens et fly går målrettet fra A til B. Han har satt seg opp i kurven, men det tar litt tid å lette.

Litt etter litt fjernes sandsekkene som holder ballongen nede, og når han forlater barndomshjemmet kommer vind og vær til å påvirke den videre kusen. Dette kan være mennesker han møter og interesser han har i livet sitt.

Når jeg tegner Tolli, pleier jeg ofte å tegne meg selv som aleneforeldre inn i bildet, men denne gangen ble det to, for disse menneskene på bakken kan representere hvem som helst, foreldre, besteforeldre, venner. Siden vi bor her i Norge, valgte jeg å gi dem ski på beina og topplue.

Og så rekker de frem armene sine så langt de kommer, og løfter hjertet opp mot luftballongen.

Selv om han ikke ser det, har han med seg masse kjærlighet på turen. Han er ikke alene!