Dans i glede, jenta mi

Jeg er oppvokst i Bærum. Det er et sted hvor fasade er veldig viktig.

Jeg møter stadig flotte kvinner som gjør det de tror er forventet av dem. De fjerner seg mer og mer fra sitt sanne jeg, bærer maske for å passe inn. De blir en fremmed versjon av seg selv. Alt er perfekt på utsiden; de er godt gift, har vakre velkledde barn, stort hus, påklistret smil – og en mann som tilsynelatende er ordentlig stolt av sin trofékone.

På nattbordet har de bøker liggende som beskriver den de er innerst inne, som de har så lyst til å vise frem. Selv om lysten er til stede, svikter motet. Det er lettere å gjemme seg bak masken, enn å vise frem hvem man egentlig er.

Min beste venninne fra barndomsårene – hun jeg løp rundt i skogen med, og kom hjem med grønske på buksene og bare én flette igjen etter en lekefull dag – gled ubevisst over i de konservative rammer. Leken var over. Det strukturerte og perfekte ble hennes maske. På innsiden lå det en usikkerhet og en følelse av å være annerledes.

Jeg savnet min lekefulle venninne. Hun var blitt så perfekt at det var nesten umulig å elske henne. Jeg fikk lyst til å frata henne livsløgnen. Jeg ville ha tilbake venninnen min! Jeg så at hun stod på tærne hele tiden for alle andre. Jeg tenkte at hun ikke kunne fortsette, at en dag ville hun falle.

Jeg lagde dette bildet til henne. Det var min måte å si ifra på, og jeg lurte på om det kom til å koste meg venneskapet.

På bildet har jeg skrevet til henne:

Kjære vakre deg

Du kan ta av deg tåspisskoene

Gå barbeint i gresset

Danse barbeint kun etter egne noter

Vet du hvor flott du er

Hvor begavet

Hvor fantastisk

Du trenger ikke bevise noe

annet enn den du er

Ta av deg tåspisskoene

Og dans barbeint etter egne noter

Og det vil være den vakreste dansen

Du noen gang har danset

Hun tok i mot bildet og sa takk.

Året etter fikk jeg et postkort fra utlandet hvor det var skrevet fire linjer:

Kjære Björg

Jeg har tatt av meg tåspisskoene.

Jeg kommer hjem.

Klem

Min nydelige venninne kom hjem, jenta jeg kjente fra barndommen