Skål for vennskapet vårt

Det hadde vært en hektisk vinter og vår, med flere foredrag og arbeidsoppdrag. Jeg var så sliten, for jeg har bare første og sjette gir, og ingen ting imellom. En venninne ringte, og bare etter noen få minutter sa hun «Jeg hører du er stresset. Ta på deg gode gåsko og møt meg om en time. Etter å ha kjørt en stund, stoppet hun og ba meg slå av mobilen. Så tok hun meg med innover den vakreste skogen. Hun hadde med en sekk og vannflaske til meg, og vi vandret av sted inn blant de majestetiske og magiske trærne. Det var ingen andre mennesker der, men vi møtte en rådyrfamilie, og en frosk og hoggorm som satt å så på hverandre. Vi satte oss ned for å få med oss den spennende utviklingen på dette møtet, men det skjedde ikke en dritt på de neste 30 minuttene. Jeg tenkte at det var et symbol på alle de froskene jeg har vært borti. Kanskje er det jeg som er slangen.

Skogen var så vakker og frodig, og jeg kjente at jeg fikk mer og mer ro i kropp og sjel. Plutselig fløy det opp noen duer foran oss, og fortsatte i samme retning som vi gikk. Jeg opplevde det symbolske ved at de fløy samlet, og viste det fine ved å dele opplevelser med noen. Da vi kom frem til den lille toppen, tok venninnen min frem en hengekøye fra sekken  med plass til to. Og plutselig hadde hun dekket opp med ferskt brød, ost og vin. Hun hadde til og med tatt med seg to krystallglass – på tur!

Vi lå lenge der i hengekøyen, spiste, skravlet og så utover. Jeg kjente at det stilnet i hodet, og at jeg ikke kunne tenke meg å tilbringe dagen på et bedre sted.

Da jeg kom hjem lagde jeg skissen til dette bildet, og bestemte at det måtte bli den nye etiketten på Skravlevin, for det er nettopp dette det handler om – det å ikke kjenne at tiden går. Det kalles flytsonen, jeg kaller det gjerne livslykke.

Jeg ønsket å vise følelsen av å ha naturen så tett innpå, som det jeg følte den dagen, så fuglen har landet på hodet mitt. Vi lå der så lenge, at stjernene plutselig kom frem. Men lykten viste veien trygt hjem igjen, og jeg kjente på vennskapets rikdom i hjertet mitt.